Når du er på besøk i eldre hus kan du kanskje legge merke til at de er bygget med kjeller, altså en hel etasje under bakkeplan. Besøker du derimot et nytt hus, eller titter i en katalog fra en boligprodusent, vil du ganske raskt finne ut at de ikke har kjeller. Det nærmeste du kommer er typisk at hus som er bygget på skrånende tomter har en delvis nedgravd førsteetasje. Hvorfor er kjeller helt ut, egentlig?
Ta en titt på utvalget vårt av fastprisboliger her.
Tidligere ble kjellere gjerne brukt til oppbevaring av matvarer, som vaskerom, lagring av utstyr eller verktøy, osv. I dag har vi maten i kjøleskapet og fryseboks på kjøkkenet, vi lager lyse og trivelige vaskerom i nærheten av soverommene, og vi bygger sportsboder, annekser og garasjer slik at vi kan oppbevare tingene våre der de skal brukes.
På den måten er kjelleren på sett og vis overflødig. Tall fra Prognosesenteret viser dessuten at økt innslipp av dagslys er noe av det viktigste for norske boligeiere når de blir bedt om å vurdere kvaliteter de vil ha i sin neste bolig. Det betyr i praksis flere og større vinduer – noe som skal godt gjøres å få til i en kjeller. Dermed er det nok ikke så aktuelt å bygge kjeller for å bruke den som normalt oppholdsrom heller.
Å bygge en kjeller betyr mer arbeid og dermed større kostnader. For at du skal få en hel etasje under bakkeplan må det graves mer enn det er behov for når du bygger uten kjeller. Selve gravejobben blir i utgangspunktet mer kostbar. Skal du fjerne mer masse øker også sjansen for å møte på uforutsette hindringer. Det kan naturligvis gjøre jobben enda dyrere. I tillegg får du økte utgifter på å transportere bort de utgravde massene.
Når byggingen setter i gang vil ekstra jobb og materialer til forskaling og støping av vegger også bidra til å øke kostnadene. Både gravingen og konstruksjonen av kjelleren gjør dessuten at byggeprosessen tar lenger tid. I sum er det altså ikke sikkert nytten ved å bygge en kjeller overstiger kostnadene du må ta for å utføre jobben.
Selv om vi har kommet langt i å håndtere eksempelvis drenering og utfordringer rundt fukt i kjellere, er det ikke til å komme unna at bygging under bakkeplan er mer risikabelt enn konstruksjoner over bakkeplan. Gjøres arbeidet riktig trenger du ikke bekymre deg nevneverdig, men over tid vil du måtte påregne å skifte ut drensledninger og isolasjon. Det kan være flere tiår til det blir nødvendig, men i et livsløpsperspektiv betyr det uansett økte vedlikeholdskostnader.
Ser vi det fra et sikkerhetsperspektiv er det også mer mer krevende å etablere rømningsveier fra en kjeller. I tillegg til å kunne rømme via trappen til første etasje må du også ha en rømningsvei i kjelleren. Dette kan løses enten ved å sette inn en dør i kjellerveggen og lage trapp opp til bakkeplan, eller bruke et godkjent rømningsvindu på minimum 0,5 meter bredde og 0,6 meter høyde. Et rømningsvindu er den rimeligste løsningen, men også mest vanskelig å komme seg ut gjennom.
Trenger man egentlig kjeller når det finnes bedre og mer moderne løsninger i hus og garasje?
Ønsker du mer informasjon om hvordan vi håndterer personopplysninger og hvordan data lagres, les vår Personvernerklæring.
